Løpetest 3000 meter

Christina Mihaela Tennis Atletica 12 Christina Mihaela Tennis lopetest Atletica 11 Christina Mihaela Tennis lopetest Atletica 3 Christina Mihaela Tennis lopetest Atletica 10 Christina Mihaela Tennis lopetest Atletica 6 Christina Mihaela Tennis lopetest Atletica 2

Foto: Håvard Stiansen

Jeg begynte på treningsprogrammet som jeg skal gjøre ut mai for nøyaktig tre uker siden. Personlig trener på Atletica treningssenter, som altså er en av mine sponsorer, og flerfoldig norgesmester i sykling, Linda Larsen, har satt opp et program for meg med fokus på basis styrketrening som jobber de store muskelgruppene (ben, armer, skuldre, kjerne), kombinert med en intervalldag (spurt-og-hvile-økter), en langkjøringsdag (én times rolig jogg) og en aktiv hviledag.

Allerede første gang vi møttes for å sette opp programmet sa Linda at jeg burde ta en styrketest og en løpetest, som igjen skulle testes etter seks uker.

3 000 meter var min første løpetest noensinne. Det tilsvarer 7,5 runder rundt en stadionbane. Testen tok jeg på Stuenes stadion, andre uken inn i treningsprogrammet. Jeg har aldri løpt spurt før, og hadde faktisk grugledet meg hele uken i forveien. Hvor fort skulle jeg begynne? Kom jeg til å i det hele tatt klare 7,5 runder? Og på hvilken tid? Hva er dårlig og god tid for meg?

I det jeg sto på stadionen, i en vakker solnedgang, innså jeg at jeg skulle ha testet å ha løpt i hvert fall én runde, eller hele testen i forveien, slik at jeg hadde visst hvor jeg skulle ligge. Men det var for sent, nå skulle jeg gjennomføre min første løpetest – og heller satse på å gjøre det bedre i testen om seks uker.

På Facebook rullet støtten inn i form av lykke-til-du-er-flink-kommentarer og gjetninger om hvilken tid jeg skulle klare (fra 15 min. krav til å komme inn i militæret, til 18, 12 – og til og med ned til 10!). Atter en gang, kjente jeg at støtten og engasjementet fra snille venner, gav meg selvtilliten som jeg som oftest mangler i konkurransesammenheng.

Totaltiden ble på 14 min og 36 sekunder.

Jeg er passe fornøyd med prestasjonen. Men jeg startet altfor fort og merket allerede på første runden at jeg stivnet i overkropp (til og med i kjeven, av alle ting!). Innpusten ble for kort. Seks runder inn i testen fikk jeg skikkelig leverhogg, slik at jeg ikke kunne trekke inn pusten. En halv runde måtte jeg gå, før jeg prøvde så godt jeg kunne å øke farten den siste halve runden.

Notert til neste gang:

  • Varm godt opp
  • Ikke start for fort (hadde 1 min. 24 sek. på første runde, noe som tydeligvis var for fort for meg)
  • Slapp av i overkroppen og pust roligere
  • Gå inn i oppgaven med mye mer selvtillit – og ha det gøy!

Neste gang jeg tester 3 000 meter løp blir i mai. Gleder meg til det, og håper jeg klarer å få tiden ned noe 🙂

Min superflinke, supersnille og kreative kjæreste tok noen bilder av meg før jeg startet min første oppvarmingssrunde rundt stadionen. Jeg syns bildene ble knallfine!! Tusen takk :*