Viorel Dan Marinescu

Februar

Bloggen opplevde den desidert høyeste statistikktopp i dagene etter at jeg skrev om mitt valg for å takke for meg i jobben som prosjektleder, for å investere noen måneder i tennis, både hva gjelder å forbedre mitt eget spill, og undersøke muligheten for å skape noe på nett til nytte og glede for tennis-Norge.

I underbevisstheten har jeg nok hatt høyere skuldre enn jeg har vært klar over, på grunn av avgjørelsen og det faktum at jeg nå til fredag har min siste arbeidsdag før jeg står “alene”. En kraftig influensa har nemlig nektet å gi slipp i over tre uker, sengeliggende har jeg også vært tvunget til å være et par dager. Jeg propper i meg vitaminer, næringsrik mat, væske, hostesaft i håp om at nettopp påfølgende dag skal forkjølelsen, småverk i kropp og tørr hoste gi slipp. Dessverre har dette gått utover antall styrketreningsøkter, også noe utover tennisspillet, da jeg fort skjønte at jeg hardere jeg presser kroppen, jo senere vil forkjølelsen forsvinne. Det skal ikke mye anstrengelse til før formen dessverre ikke er god om dagen.

Jeg har vært nødt til å være streng mot meg selv, og holde fokuset på det viktigste som skjer allerede i februar, faktisk allerede i morgen. Det er mye jeg har delt med dere, fra spranget jeg tar for å stå på egne ben, til oppturer og nedturer i tennis- og treningssammenheng. Men én ting har jeg ikke fortalt dere enda:

Jeg har fortalt dere at jeg ønsker å spandere noen måneder på tennis, fordi så mange aspekter ved sporten står mitt hjerte nær. Én del av dette innebærer å bli en bedre tennisspiller selv, noe som jeg bestreber etter hver gang jeg er på banen. I juli i fjor tok jeg skrittet fullt ut og bragte Viorel Dan Marinescu, en profesjonell tennistrener fra Romania opp til Arendal, for å trene sammen med han i én måned.

Jeg fikk kjennskap og tilgang til han via min far, som Viorel leier bane av for å trene barn og voksne. Med stor hjelp fra Arendal kommune fikk jeg også tilgang til tennisbane fast hver dag i juli. Så var det “bare” å få jobben gjort, spille, lytte, lære.

Litt om Viorel sin trenerbakgrunn:

  • Fylte 50 år i januar
  • Har jobber 24 år som tennistrener
  • Har 3 års utdannelse fra tennistrener-skole i Romania
  • Jobbet 2 år som tennistrener  for det rumenske tennisforbundet for spillere under 15 år, 6 år som tennistrener i Italia, 16 år som tennistrener i Romania
  • Jobber som massør og som “kinoterapeut” (finner ikke helt begrepet på norsk), men det er rehabilitering/opptrening etter brudd/operasjoner ved hjelp av massasje og fysiske øvelser (ikke ved hjelp av elektrisk eller strømførende utstyr)

Dessverre gikk ikke min plan om å trene med Viorel i juli i fjor som planlagt. Langt ifra. Det eneste jeg klarte å prestere var å klare å løpe på en tennisball, falle på foten, tråkke over og rive av sener og bånd i ankelen. På vår andre trening sammen.

Les om dagen da drømmen fikk en knekk, Agderposten-reportasje.

7 måneder etter tennis-uhellet, etter flertallige fysio-timer, rehabilitering, opptrening og styrketrening er jeg endelig tilbake på tennisbanen. Og det kommer også Viorel til å være. Fordi han kommer til Arendal i morgen kveld. Lander i Sandefjord ved midnatt. En måned blir han. Ut februar.”

Leilighet er ordnet for han å bo i. Fast tennisbane hverdager fra kl 10-12 på Sør Amfi har vi vært ekstremt heldige å få hjelp til å ha nok en gang av Arendal kommune. Jeg ber nå så inderlig til Gud om at jeg holder meg skadefri denne gangen, slik at vi faktisk kan få trent sammen. Hva som kommer til å skje fra neste uke ut februar er for meg nå ukjent terreng. Det eneste jeg vet er at jeg har selv valgt denne veien. Tennis for meg, tennis for flere. Måtte det bli en god måned.