Time out

Etter åtte måneder med god og jevn dialog, hørte jeg stadig mindre. Inntil jeg ikke hørte noe mer. Jeg purret, og spurte om det var noe mer jeg kunne svare på – dersom de hadde begynt å tvile på et potensielt samarbeid.

Jeg sendte en høflig mail, hvor jeg gav dem ytterligere tre uker på å svare.

Tre uker senere, fremdeles ingen respons.

Da var det gått nesten to måneder siden jeg sist hadde hørt fra dem. Jeg kunne ikke vente lenger.

Som gründer av det som ville bli Norges nye tennis nettside, holdt min tid med stønad fra NAV på å renne ut.

Jeg hadde i beste fall, to måneder til med økonomisk hjelp fra NAV, før jeg må skaffe meg en deltidsjobb ved siden av studiene som Personlig Trener. Jeg visste at det fra høsten av vil bli lite tid til overs for å prøve å starte og drive en nettside.

Å tolke ut av den forsvunne dialogen at samarbeidet ikke kom til å skje, gjorde jeg i begynnelsen av april. Hvorfor dialogen stoppet, kommer jeg kanskje aldri til å få vite.

Noen tenker kanskje at åtte måneders arbeid, uten resultat, er et tap. Et mislykket forsøk.

For meg, er det business.

En må våge å ta sjanser. En må tåle at et resultat ikke alltid blir som forventet. En må tåle nedgang. En må tåle å få et nei. En må tåle å ikke få det som en vil. En må tåle at ikke alle har troen på deg. En må tåle at ikke alle har troen på din visjon.

Dette er livet. Dette er erfaring. Dette er lærdom.

Det en gjør videre, etter en tilbakegang – det er dét som teller.

Som en businessperson er jeg stolt av meg selv. Fra begynnelsen av samtalene med denne potensielle partneren, har jeg stolt på magefølelsen min.

Jeg gikk all-in. Jeg var diplomatisk og lojal. Jeg var med dem til siste slutt.

Jeg angrer ingenting.

  

Slik jeg så det, så hadde jeg kun én sjanse igjen til å få nettsiden opp: et par måneder til med NAV-stønad for å få tennis nettsiden i gang alene.

Men jeg så også veldig optimistisk på det: Jeg hadde i hvert fall en sjanse til. Det er det dessverre ikke alle som går rundt med en drøm som kan si.

Denne sjansen måtte jeg gripe ekstra hardt rundt om.

Det gjaldt å brette ermene opp ekstra høyt. Strategien jeg hadde i bakhodet dersom samarbeidet ikke ble noe av, måtte iverksettes .

Jeg gikk inn i en boble. Kjøpte meg domenenavn. Skaffet meg IT-hjelp for å få opp en svært enkel nettside. Brukte et par uker på å lære meg selv å endre så smått noen elementer på siden. Brukte flere dager på å lage en logo.

Ikke avanserte ting, men når du gjør ting som du ikke har gjort før, ja, da tar det lang tid.

Sendte mailer, ringte, purret på svar, sendte mailer, ringte og purret igjen på svar. Blant annet.

Sakte, men sikkert, ser det ut som Norges nye tennis nettside, riktignok en svært enkel versjon, vil komme opp.

Jeg kjenner jeg blir rørt av tanken. For det er drømmen.

I mai og juni har jeg to store eksamener i Personlig Trening, både praktisk, skriftlig og muntlig, i alle fagene som jeg har hatt det siste halvåret: Anatomi, Fysiologi, Treningslære og Aktivitetslære.

Statistikken er 30% stryk i disse eksamene..

Jeg måtte omstille meg og gå inn i en ny boble. Denne gangen hjemme. Denne gangen med skolearbeid.

Jeg vekslet mellom kontorpulten, bordet i spisestuen og sofakroken – bare jeg kunne fortsette å besvare innsendinger som må gjøres og godkjennes før jeg kan gå opp til eksamen.

Jeg begynte å pugge muskler, funksjon, feste og utspring på latinsk. Prøvde å pugge én muskel om gangen. Glemte den to dager senere.

Jeg måtte endre strategi.

Muskler jobber sammen. Jeg måtte prøve å forstå musklene. Gjennom å se forelesninger online, jobbe med muskel-atlasen, skrive opp, lage skjemaer – og pugge feste og utspring.

Det er der jeg er nå: med to måneder igjen av NAV-stønaden, en frist innen hvilken nettsiden må være oppe og eksamener bestått.

Det gjelder å fortsette å stå på.

Av disse grunnene er det ikke alle fronter jeg har klart å opprettholde den siste måneden. Trening har blitt nedprioritert. Som følge har ikke én, men to bukser revet da jeg tok de på. Jeg overtaler meg selv om at de har krympet i vask som er årsaken, ikke at jeg har lagt betydelig på meg.. 🙂

Bloggen og sosiale medier har ikke blitt oppdatert den siste måneden. Likevel har antall følgere vedvart. Jeg kjenner en takknemlighet for dette.

Det sies at “alle” er så opptatte med sitt, at de ikke legger merke til om du har postet noe på sosiale medier  i det siste eller ikke. Ei heller at de tenker noe over det.

Min opplevelse er det motsatte. Folk har kommentert at det er en stund siden jeg har lagt noe ut. Går det bra med deg, har de spurt.

Dette er svært hyggelig for meg å høre. Jeg føler at det jeg deler, skriver, eller viser på sosiale medier blir satt pris på.

Den dårlige samvittigheten min for å ikke ha klart å opprettholde bloggingen, ble av den grunn ikke mindre.

Desto større blir imidlertid behovet for meg å takke alle som fortsetter å støtte meg, å følge meg, og holde ut med meg mens jeg jobber med å forfølge drømmen.

Jeg vil stoppe opp i min boble og takke.

Jeg vil takke mine nærmeste, kjæresten og familien, som er alle personer jeg ser opp til og som jeg alltid vet jeg kan dele mine frustrasjoner, gleder, opplevelser, nedturer, oppturer,  ja, alt med, og i retur kjenne betigelsesløs kjærlighet, støtte og ståltro på meg, mine evner og kvaliteter.

Jeg vil takke mine sponsorer som hjelper meg stort hver dag:

  • Høyskolen Kristiania, hvis støtte gjør at jeg kan studere Personlig Trening hos dem, en unik og inspirerende læring med trenere fra Olympiatoppen og noen av Norges fremste eksperter innen sine respektive felt.
  • Kick Treningssenter i Arendal, hvis støtte, energi og positivt miljø gjør at jeg kan trene, sette ut i praksis det jeg lærer i PT-studiene og fortsette å lære om trening hos Byens beste.
  • Nikita Hair Amfi Arendal, hvis støtte gjør at jeg kan føle meg fin, fresh, feminin og huske at jeg er mer enn svette treningsklær og et bustetroll.
  • Stig Solberg, eier av Visible kommunikasjon, hvis støtte, kunnskap og ekspertise gjør at jeg i det hele tatt har en blogg, en plattform å dele alt jeg ønsker med dere som leser.

Uten deres hjelp, kjære sponsorer, hadde det vært vanskelig for meg å gjøre alt dette.

Jeg vil takke også mange andre som hjelper meg på ulike vis, slik som:

  • NAV, hvis støtte gjør at jeg i ni måneder har fått dagpenger under etablering og kunnet kombinere dette med studier om trening
  • Etablererersenteret IKS for forretningssamtaler
  • Regionalt Næringsfond for Arendal, Grimstad og Froland hvis støtte i 2014 gjorde at jeg kunne utføre to spørreundersøkelser blant tennisspillere i Norge
  • Rudy Project Norge for at jeg hver dag kan komme til drømmekontoret mitt
  • Dyktige fotograf og videoprodusent Markus Lysaker, som hjelper meg ofte med å ta superfine bilder (og klippe film…)
  • Oddvar Tengesdal, eier av Tengesdal Consulting i Kristiansand, for dyktig IT-hjelp
  • TeamFitSnap på Snapchat for at dette initiativet legger til rette for at jeg kan dele min lidenskap for trening og tennis med over 500 personer de dagene jeg hoster kontoen. Det er en sann glede også å følge mine med-teamfitsnappere, som er så dyktige innen trening og kosthold!
  • Min lillesøster og hennes kjæreste, som tar meg imot i deres leilighet på Tyvholmen hver gang jeg er på helgesamling i Oslo med Personlig Trening-studiet
  • Du hyggelige damen på butikken som stoppet meg for å si at du beundrer meg som sa opp jobben for å satse på drømmen, for at jeg hadde mot til å gjøre det, og at i dine øyne så har jeg lykkes allerede

Jeg vil takke sentrale personer innen toppidretten, klubbledere, selskaper, organisasjoner og individer som det siste året har hørt på min visjon, og gitt meg råd videre. Jeg har stor respekt for tiden dere har viet til meg og for at dere delte av deres kunnskap og erfaringer.

Jeg vil takke tennis-Norge som for halvannet år siden besvarte mine spørreundersøkelser om hva dere mener er bra online, hva deres savner, hva dere mener kunne vært bedre. Dere skal vite at deres svar har vært veiledende for mitt arbeid det siste året.

Jeg vil takke deg som noen sinne har sagt eller skrevet noe positivt til meg. Din støtte betyr mye og jeg setter veldig pris på dine ord.

Takk for støtten, dere!

Alle foto: Markus Lysaker // Location: Kick Trening // Personlig Trener: Laufey Gardarsdottir

Jeg ønsket tre ting med dette innlegget:

1. Å forklare at det er rett og slett er laserfokus på min siste sjanse for å realisere drømmen, og studier, som har opptatt mye av min tid den siste måneden, og grunnen til at jeg ikke har latt høre fra meg.

Slik vil det også fortsette i tiden som kommer. En svært travel hverdag, med stort personlig press på å lykkes.

Dette er imidlertid hverdagen til de aller fleste av oss. Du kjenner deg nok igjen: Mange oppgaver, lite tid. Press, stress. Gode resultater, dårlige resultater. Det er bare det at ikke alle forteller om dette. Som bringer meg til mitt neste poeng med innlegget:

2. Jeg mener det er viktig å være åpen og fortelle at ikke alt går på skinner og av seg selv i en gründerhverdag, men at man må stå på – og forhåpentligvis lykkes med å skape noe verdifullt.

3. Bloggen skal imidlertid være et sted for positivitet, optimisme og inspirasjon! Et sted jeg deler alt det interessante jeg lærer, opplever og er takknemlig for. For dét er det ikke rent lite av!

Og dét ser jeg frem til å fortelle mer om videre!

– Bare vit at jeg fremdeles kommer til å ha laserfokus på å få opp en ny, enkel tennis nettside og på å forstå våre muskler de neste to månedene:D

Beste ønsker, Christina Mihaela